Prosjekt
Hva verkstedet fant, hva som må gjøres og hvorfor, og hva det kan koste.
Oversikten er skrevet for Terese, som eier bilen. Hjalmar gjør reparasjonene. Arbeidsveiledningen hans ligger nederst.
Planen for bilen
Verkstedet fant slitte deler i hjulopphenget foran og bak, en lekkasje i eksosen og begynnende rust under dørene. Det blir seks jobber:
Jobbene
Vanskelighetsgraden sammenligner jobbene med hverandre, for arbeid hjemme med vanlig verktøy. Nye ord står forklart i ordlisten.
Budsjett
Tabellen viser priseksempler, ikke en totalpris. Hver pris er merket med hvor sikker den er. Frakt, ekstra festemidler og uforutsett arbeid kommer i tillegg.
| Post | Pris | Merknad |
|---|---|---|
| Stabilisatorstag, 2 stk. | 215 kr per stk. Ikke bekreftet | febi 24122 hos Eurodel. Muttere følger ofte med. |
| Fester med foring foran, venstre og høyre | Ikke priset | Delenummeret bekreftes mot bilens VIN før bestilling. Deler for bilen hos Eurodel. |
| Armer eller foringer bak, 2 stk. | Ikke priset | Avhenger av hvilken arm det er. Hele armer koster mer enn bare foringer. |
| Nye bolter og muttere | Ikke priset | Mange bolter i hjulopphenget er engangsbolter og må kjøpes nye. |
| Eksosklemme | Ikke priset | Røret må måles først. Mer hvis rør, oppheng eller lyddemper må byttes. |
| Materialer for overflaterust | 557,90 kr Sjekket 1. nov. | Biltema: epoksyprimer 319 kr, karosseritetning 99,90 kr og hulromsvoks 139 kr. Steinsprutbeskyttelse, lakk, slipeutstyr og verneutstyr kommer i tillegg. |
| Rust gjennom metallet | Ikke priset | Krever at et karosseriverksted ser på bilen og gir et pristilbud. |
| Hjulstillingskontroll | 1 990 kr Sjekket 1. nov. | Firehjulskontroll med justering hos Kjoraas Bil. Spør verkstedet som skal gjøre det om prisen for denne bilen. |
| Verktøy, bare det som mangler | 878 kr hvis begge mangler Sjekket 1. nov. | Biltema: momentnøkkel 499 kr og to støttebukker 379 kr. En garasjejekk koster 1 999 kr. Det er ikke avklart hva Hjalmar allerede har eller kan låne. |
Hva verkstedet fant, hvordan guiden er bygd opp, og i hvilken rekkefølge jobbene bør tas.
Guiden går gjennom én jobb om gangen, med bilder fra kildene. Du trenger ikke kunne mye om bil på forhånd: ord som er nye, står forklart i ordlisten under. Les en hel jobb gjennom før du starter på den, så du vet hvilket verktøy og hvilke deler du trenger underveis.
| Du ser | Det betyr |
|---|---|
| Avkrysningsboks | Kryss av når steget er gjort. Fremdriften lagres i denne nettleseren, så du kan ta pauser og fortsette senere. |
| Tall eller kode i egen boks ved et steg | Et tiltrekkingsmoment (f.eks. 120 Nm) eller et delenummer. |
| «ved behov» | Steget gjelder bare i noen tilfeller, for eksempel hvis du bytter hele armen og ikke bare foringen. Disse teller ikke med i fremdriften. |
| Referansebilder | Trykk for å åpne bilder av verktøy og momenttabeller fra kildene. |
| Lenker under et punkt | Hvor opplysningen kommer fra. «Vanlig praksis, ikke fra kildene» betyr generell verkstederfaring, ikke noe som er dokumentert for akkurat denne bilen. |
| A → B | Forbindelsen mellom to deler. «Arm → subframe» er bolten som holder armen fast i subframen. |
| 70 Nm + 90° | Vinkelstramming: stram først til 70 Nm med momentnøkkelen, og drei deretter bolten 90° til (en kvart omdreining). 180° er en halv omdreining. |
| Venstre / høyre | Sett fra førersetet, i kjøreretningen. |
Ordene som går igjen i guiden. Delekatalogene bruker ofte flere navn på samme del, så noen ord står med alternativer.
| Ord | Hva det betyr |
|---|---|
| Understell | Alt under bilen som holder hjulene: armer, fjærer, støtdempere, foringer og festene deres. |
| Stabilisator | En tverrgående stålstang som kobler venstre og høyre hjul sammen og demper krenging i svinger. |
| Stabilisatorstag (stabstag, stabstaglink) | En kort stang med et kuleledd i hver ende. Den kobler stabilisatoren til fjærbeinet. Slitte stag gir ofte klakkelyd over humper. |
| Kuleledd | Et ledd med en kule i en skål, som lar deler bevege seg i flere retninger, omtrent som et hofteledd. |
| Slark / slakk | Uønsket klaring i et ledd eller en foring, så delen kan bevege seg litt fritt. Det er dette som lager klakk og dunk. |
| Foring | En gummibit i en metallhylse der en arm festes. Gummien demper vibrasjoner og lar armen bevege seg litt. Den sprekker og blir myk med alder og salt. |
| Bærearm (nedre arm, tverrarm, styrearm) | Armen som holder hjulet på plass i bunnen og fester det til bilen. Hjulet beveger seg opp og ned rundt foringene i armens indre ende. |
| Konsoll | Et metallfeste som holder en foring og er skrudd fast i bilen. På denne bilen sitter den bakre foringen på fremre bærearm i en egen konsoll. |
| Subframe | En kraftig ramme under bilen som motor, armer og styring er boltet til. Den er igjen boltet til karosseriet. |
| Tverrbjelke | Her: den bakre subframen, bjelken på tvers under bakenden som bakarmene festes til. |
| Karosseri | Selve bilkroppen: gulv, tak, sider og dører. |
| Fjærbein | Den loddrette enheten bak forhjulet med støtdemper og fjær i ett. |
| Hjullagerhus | Delen hjulet og bremsen er festet til. Armene kobler den til bilen. |
| Multilink | En bakstilling der hvert hjul holdes av flere separate armer. Gir godt veigrep, men gjør det lett å forveksle armene. |
| Fjærarm | Den nedre armen bak som fjæra hviler på. |
| Eksenterbolt (camberbolt, eksenterskive) | En justeringsbolt med en skjev skive. Når den vris, flyttes armen litt, og hjulvinkelen endres. |
| Camber | Hvor mye hjulet heller innover eller utover på toppen, sett forfra. |
| Hjulstilling / firehjulskontroll | Måling og justering av hjulvinklene på et verksted med eget måleapparat. Feil hjulstilling gir skjev kjøring og ujevn dekkslitasje. |
| Kjørehøyde | Høyden bilen har når den står på egne hjul. Gummiforinger skal sluttstrammes i denne stillingen. |
| Sluttstramming | Den siste tiltrekkingen til fullt moment. Før det er boltene bare «trukket lett til». |
| Nm (newtonmeter), moment | Hvor hardt en bolt skal strammes. Momentnøkkelen viser eller klikker når du har nådd verdien. |
| Vinkelstramming | Stram først til et moment, og drei så en bestemt vinkel videre, for eksempel + 90°. Bolten strekkes da litt og får riktig klemkraft. |
| Engangsbolt (strekkbolt) | En bolt som er laget for å strekkes når den vinkelstrammes. Den skal byttes hver gang den har vært løsnet. |
| Selvlåsende mutter | En mutter som låser seg selv på gjengene, ofte med en plastring. Den mister grepet etter bruk og skal byttes. |
| Mothold | Å holde igjen en del med et verktøy så den ikke spinner rundt mens du skrur den andre delen. |
| Pipe, skralle, fastnøkkel | Pipen er hylsen som går over mutteren. Skrallen er håndtaket pipen settes på. Fastnøkkel er en vanlig åpen nøkkel. |
| Bukker (jekkestøtter) | Stødige stativer bilen settes ned på etter at den er løftet med jekk. |
| Anleggsflate | Den flate delen av navet der felgen ligger an. |
| VIN (understellsnummer) | Bilens unike 17-tegns nummer, øverst på siden og i vognkortet. Delekataloger bruker det til å finne nøyaktig riktige deler. |
| OE / ettermarked | OE er bilprodusentens originale delenummer. Ettermarked er deler fra andre produsenter (f.eks. febi, Lemförder) laget for å passe. |
| Revisjon / supersession | Når VW forbedrer en del, får den et nytt nummer som erstatter det gamle. Begge kan dukke opp i katalogen. |
| PR-kode | Koder for utstyr bilen ble bygd med, f.eks. type understell. De kan endre hvilket delenummer som er riktig. |
| Partslink24 (PL24) | Betalt nettjeneste med produsentenes originale delekataloger og sprengskisser, søkbar på VIN. |
| Sprengskisse (eksplosjonstegning) | En tegning der delene er vist «trukket fra hverandre», med nummer på hver del og hvert festemiddel. |
| erWin | VWs offisielle verkstedhåndbøker på nett, med moment og fremgangsmåter for akkurat din bil. Tilgang kjøpes for en periode. |
| PQ35 | VWs felles plattform for Golf VI og flere andre modeller. Modellene deler mye av understellet. |
| Kanaler (dørterskler) | Bjelkene langs bunnen av bilen under dørene. De er hule inni og ruster lett. |
| Fals | En skjøt der to metallplater er brettet eller sveiset sammen. Rust kan arbeide seg inn mellom platene uten å synes. |
| Bakpotte | Den bakerste lyddemperen på eksosen. |
| 2K | To-komponent: et produkt som blandes med herder og herder kjemisk, som epoksyprimer. |
| Hulromsvoks | Tynn voks som sprayes inn i hulrom, som kanalene, og legger seg som en beskyttende film mot fukt. |
Klakkelyden på ujevn vei har en konkret og enkel hovedmistenkt: slark i begge fremre stabilisatorstag. De andre funnene gjør dette til en god anledning for en samlet runde på understellet.
| Verkstedet skrev | Hva det mest sannsynlig betyr | Prioritet |
|---|---|---|
| «Slakk stabstaglinker begge sider foran. (Disse lager lyd)» | Kuleleddene i stabilisatorstagene foran har fått slark. Dette er den best dokumenterte årsaken til klakkelyden. | Høy, gjør først |
| «Foringer i bakre bærebro er dårlige, begge sider foran» | De store gummiforingene bak på de nedre bærearmene foran. De sitter i hver sin konsoll. Formuleringen er litt tvetydig. | Høy |
| «Foringer i indre bakre nedre bærebro er dårlige begge sider bak. + Bærearmer er rustne» | Foringene i den indre enden av en av de nedre armene bak. Bakstillingen har flere armer, så det må sjekkes hvilken arm det gjelder før du bestiller. | Høy |
| «Eksos lekkasje bakre skjøt» | Eksosen lekker der to rør møtes bak og holdes sammen av en klemme. | Middels |
| «Påbegynt rust i kanalene» | Rust på bjelkene under dørene. Kan være alt fra overflaterust til rust inne i skjøtene mellom platene. Omfanget må avdekkes. | Middels nå, dyrt hvis ignorert |
Ikke demonter alt samtidig. Gjør én jobb ferdig og kontroller den før du går videre, og ta hjulstillingen helt til slutt.
| # | Jobb | Hvorfor her |
|---|---|---|
| 1 | Stabilisatorstag foran | Mest sannsynlig årsak til lyden, billigst og enklest. En prøvetur viser om det hjalp. |
| 2 | Fremre bærearmsforinger | Begge sider. Sluttstrammes ved kjørehøyde. |
| 3 | Bakre nedre armer | Komplette armer hvis rusten er mer enn kosmetisk. Fjæra står i spenn, så dette er den mest krevende jobben. |
| 4 | Eksosskjøten | Kan gjøres mens bilen likevel står løftet. |
| 5 | Kanalrusten | Finn ut hvor langt rusten går før du behandler noe. |
| 6 | Firehjulskontroll | Først når alle foringene som styrer hjulvinklene er nye. |
Deler, festemidler, verktøy og dokumentasjon. Skaff alt før bilen skrus fra hverandre.
Delene kjøpes hos Eurodel. Lenkene går til Eurodels sider for akkurat denne bilen (Golf VI 1.4 TSI 90 kW). Delenumrene er startpunkter: bekreft dem i Partslink24 (PL24) med bilens VIN, fordi utstyrskoder (PR-koder) og produksjonsdato kan endre hvilket nummer som er riktig.
Mange bolter i understellet er engangsbolter: de vinkelstrammes og strekkes litt, og skal byttes hver gang de har vært løsnet. Finn alle bolter, muttere og eksenterskiver på samme sprengskisse i PL24 som delen selv, så du får riktige numre.
Mye av dette kan lånes eller leies. Momentnøkkel, jekk og bukker kan ikke erstattes av noe annet.
AUTODOC-guidene viser med bilder hvordan delen fysisk kommer ut. Volkswagens egne data er fasiten for moment, hvilke festemidler som skal byttes, og hvordan alt skal se ut til slutt. Er de uenige, gjelder VW-dataene for din VIN.
Finn ut nøyaktig hvilke deler bilen trenger, mål og bestill. Ingen skrunøkkel på bilen ennå.
Bakhjulene på Golf VI holdes av flere armer (multilink). Katalogene bruker «nedre bærearm», «tverrarm», «trailing arm» og «spring arm» om hverandre, så det er lett å bestille feil. Ikke bestill bakdeler ut fra verkstedarket alene; se på armene først.
Gjør det med kald motor. Eksosen blir svært varm under kjøring og holder seg varm en god stund etterpå. Skjøten er der to eksosrør møtes bak under bilen og holdes sammen av en klemme.
| Kontroll | Hva du leter etter |
|---|---|
| Se på skjøten (kald) | Svart sot rett rundt skjøten. Det er tegn på at eksosgass lekker ut der. |
| Klemmen | Rustet gjennom, sprukket, eller sitter løst |
| Rørendene under klemmen | Om stålet fortsatt er rundt og tykt nok til å klemmes |
| Diameter | Mål utvendig diameter (OD) på begge rørene med skyvelæret |
| Oppheng | Slappe gummihengere (opphengene som holder eksosen) som lar skjøten bevege seg |
| Resten av bakpotten | Rust rundt sveiser og der rørene går inn og ut av lyddemperen |
Seks jobber i rekkefølge. Prøvekjør etter jobb 1 før du går videre. Jobb 1 er den enkleste; jobb 3 er mest krevende fordi fjæra står i spenn.
Stabilisatorstaget er den korte stangen mellom stabilisatoren og fjærbeinet bak forhjulet. Bytt begge. Løft helst begge forhjulene, så stabilisatoren ikke står vridd fordi bare ett hjul bærer vekt; da er det lettere å få boltene på plass. Bildene er fra AUTODOC-guiden.
Den nedre bærearmen holder forhjulet fast i bunnen. Den store bakre foringen sitter i en egen konsoll som er skrudd til karosseriet og subframen. Bytt komplett konsoll med foring, begge sider. Stegene er AUTODOCs guide for hele bærearmen (gjelder Golf VI 1.4 TSI). Steg merket «ved behov» trengs bare hvis du bytter hele armen.
| Bolt | Moment | Kilde |
|---|---|---|
| Konsoll → karosseri, 18 mm (M12×1,5×90) | 70 Nm + 90° | VW s. 144 og AUTODOC |
| Konsoll/brakett → subframe, 15 mm | 50 Nm + 90° | VW s. 145 og AUTODOC |
| Bærearm → konsoll (M12×1,5×110) | 70 Nm + 90° | VW s. 144, ved kjørehøyde |
| Fremre armbolt, fremre foring → subframe (hel arm) | 70 Nm + 180° | Kun AUTODOC. Ikke i VW-tabellen |
| Kuleledd → arm (hel arm) | 60 Nm støpt arm / 100 Nm stålplatearm | VW s. 144. AUTODOC sier 60 uten å skille |
| Alle over | Nye bolter og muttere | VW fotnote 1) |
Den nedre fjærarmen bak er armen fjæra står på. Den er festet ytterst i hjullagerhuset (delen hjulet sitter på) og innerst i tverrbjelken under bilen. Fjæra presser hele tiden på armen, så dette er ikke «løsne to bolter og dra den ut». Stegene under er AUTODOCs guide for 1K0 505 311-armen, som gjelder Golf VI 1.4 TSI.
| Forbindelse | VW referanse |
|---|---|
| Nedre tverrarm → bakre subframe | 95 Nm |
| Nedre tverrarm → hjullagerhus | 90 Nm + 90° |
| Trailing arm-brakett → karosseri (alternativ arm) | 50 Nm + 90° |
| Trailing arm-forbindelser (alternativ arm) | 90 Nm + 90° |
| Sluttstramming | Ved normal kjørehøyde |
| Festemidler | Erstatt |
Klemmen holder to eksosrør sammen. Når den ruster eller rørendene blir tynne, lekker eksosgass ut. Jobb bare med kald eksos.
Kanalene er de hule bjelkene langs bunnen under dørene. «Påbegynt rust» kan bety overflaterust der stein har slått av lakken, eller rust som arbeider mellom metallplatene i falsen (skjøten). Den økonomiske forskjellen er stor. Tykk understellsmasse rett over rust stopper den ikke, den bare skjuler den. Først undersøker du, så behandler du i rekkefølgen under.
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)
3M Standard Operating Procedures for Collision Repair (s. 11, 12, 17)Bestill dette hos et verksted etter at både fremre og bakre foringer og eksenterbolter er rørt. Verkstedet måler hjulvinklene med et eget apparat og justerer dem. Tusjmerket på eksenterbolten får deg omtrent tilbake, men erstatter ikke en måling.
Kontroller resultatet og vet hva du gjør hvis lyden ikke er borte.
Etter nye stabilisatorstag kan lyden komme fra andre slitte deler. Sjekk dem i denne rekkefølgen, eller be et verksted om å se på dem:
Salt, alder og belastning bryter ned gummiforinger. Med 222 000 km i norsk klima kan flere originale gummideler være modne selv om bare noen er underkjent nå.